Bud kirke

kirka

Bud Kirke er ei korskirke fra 1717. Inne i kirka ser vi på søyler, vegger, farger og dekor at den er bygd for å være en solid og trygg kirke.

Riksmøtet som var i Bud i 1533, viste at Bud var en sentral og viktig plass på Nord-vestlandskysten. På den tiden stod det en stavkirke i Bud som var annekskirke til Aukra prestegjeld.

Fra 1542 fikk kirken i Bud egen kappelan og det er dokumentert at det har vært prest i Bud sammenhengende siden dette.

Bygdefolket i Bud bygde hus til presten, og i 1644 flyttet Iver Helt inn i den første prestegarden, Ivergarden på Brendslen. Iver Helt har fått navnet sitt sterkt knyttet til Bud. Båter, veier og IOGT-losjen har ført navnet Iver Helt videre. I Bud Kirke er han avbildet på et måleri.

Kirken har flere ganger vært herjet av brann. På 1700 tallet vart kirken totalskadd og det måtte byggest en ny kirke. Peder Strøm var prest i Bud den gangen. Han var medlem av «Syvstjernen», en sammenslutning av pietistiske prester som prøvde å gjøre noe med umoralen i bygdene. Presten på Veøy, Thomas von Vesten, var lederen av denne gruppen. Sammen skrev prestene i «Syvstjernen» brev til kong Christian IV, hvor de bad om hjelp til å få bukt med de umoralske forholdene. Kongen ga et positivt svar, og i 1736 kom Christian VI til Bud og var med på høgmesse i kirken.

Arbeidet med kirken startet i 1709 og var ferdig i 1717. Utsendet på kirken var noenlunde det samme som idag. En del av inventaret i kirka idag er fra den tiden. Brannen og restaureringer har endret noe på interiøret, men hovedintrykket er som i 1832. Altertavla og prekestolen er dekorert med de fire evangelistene, utskorne i tre og målet. Fredrik IV sitt våpenmerke er også på plass.

Timeglasset vart påbudt ved lov i 1687. Ingen preken skulle være over en time, og slik ble timeglasset hengt opp i alle kirker. I Bud Kirke er timeglasset fortsatt funksjonelt på plass.

Messehakelen er noe av det eldste inventaret i kirken. Den var en gave fra presten i Bud fra 1684 til 1700, Hans Jocumsen Pols. Inventarlister viser at messehakelen har vært i bruk i over 200 år. Den er stor og er laget av fløyelsbrokade med et trykt linfor. Det har vært et stort latinsk kors på ryggen, mest sansynlig i gull.

Messehakelen er restaurert og benyttes ved spesielle anledninger. På første del av 1900-tallet vart den skiftet ut med en mindre og mer moderne messehakel i purpurrød fløyel med gullkors på ryggen. I dag benytter kirken en messehakel av nyere dato. Denne er laget av ull og lin.

Lysekronen midt i kirken har også sin egen historie. Den kom sansynligvis sjøveien fra mellomeuropa og til Bud fra ei «frue på Gjermundnes». Lysekrona er i messing og er et fint stykke håndverk. Hele kronen kan plukkest fra hverandre. Lysestakene på atleret er også i messing. Disse bærer preg av alderdom.

Det er både nytt og gammelt sølv i kirken. Fatet i døpefonten og vasskannen er merket med årstallene 1888 og 1766. Vasene er fra restaureringen i 1967.

Kirkeklokkene er også gamle. Den ene er støpt om i 1819 i Trondheim, mens den minste er laget av Kristian Kristensen i Molde. Orgelet ble bygd om i forbindelse med restaureringen i 1967. Det ble gjort noe mindre og flyttet. Vestre orgelfabrikk i Ålesund har bygd og levert orgelet.

Kirkebenkene med dører kan førest tilbake til årstallet 1832. Det er ei original dør igjenn. Den er dekorert på samme måte som kirkebenkene i Vågøy kirke.

Fargene på vegger og inventar er og fra samme periode. Søylene og nederste del av veggene er typisk for denne perioden med sin marmormaling.

Maleriene av kjøpmann Friis og frue er tidfestet til 1717. Disse har trolig fått plass i kirken fordi de har finansiert en del av byggingen.

Løkkuppelen i tårnet er typisk for perioden 1820-30. Den vart satt på etter en brann i tårnet i 1832. Tidligere har det sansynligvis vært et spisst tårn på kirken. Kuppelen er spesiell og var i tidligere tider et landemerke på vei hjem. Under andre verdenskrig lå den i ildlinjen for tyskernes kanoner på Ergan Kystfort og ble tatt ned 4. november 1943. Kuppelen ble oppbevart på en låve og satt opp igjenn etter krigen.

Kirken har ca. 250 sitteplasser.

Reklamer

One thought on “Bud kirke

  1. Med kjennskap til m.a. Vågøykyrkja, som brann ned i 1900, og Voll kyrkje, spør eg med dette om det var ein sokalla DØPEFONT i interiøret? Det var eit rom utan dagslys. Dersom slikt rom skulle ha vore i Bud kyrkje, kunne det vere i nordkrossen?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s